Hong Kong

 

Hong_kong_bruce_lee_statue

Velduftende havn’, kinesisk territorium med status som «spesiell administrativ region» (SAR), på østsiden av Perleelvens (Zhu Jiangs) munning, grenser i nord til provinsen Guangdong; 1103 km2 med 7 089 700 innb.

Hong Kong består av tre distrikter: øya Hong Kong (Hong Kong Island), halvøya Kowloon og New Territories som omfatter en del av fastlandet pluss 235 øyer. Høy grad av selvstyre gjør at Hong Kong på mange måter fungerer som en bystat. Verdens tredje ledende handels- og finanssenter etter New York og London.

Natur

Både fastlandet og øyene omfatter et kupert og fjellrikt terreng bestående av granitt, basalt og andre bergarter av vulkansk opprinnelse. Høyeste fjell er Tai Mo Shan (957 moh.) på fastlandet. Kysten er sterkt oppskåret i odder og viker. I alt 256 km2 er øyer.

Lantau er den største med 142 km2. Hong Kong er ca. 18 km lang og 3–8 km bred (80 km2), og fjellene her hever seg bratt fra havet til over 300 meters høyde. Høyest er Victoria Peak, 554 moh.
By- og områdebeskrivelse

Det sentrale byområdet er konsentrert rundt den ca. 1 km brede Victoria Harbour, som skiller Hong Kong-øya fra Kowloon på fastlandet. På Hong Kong-øya strekker tettbebyggelsen seg langs fjellsiden langs hele nordsiden av øya.

Bydelen Central er sete for de politiske organene samt kontorer for en rekke internasjonale handels- og finansinstitusjoner.

Øst for Central ligger bydelen Wanchai, som tidligere var kjent som et forlystelsessenter. Tvers over Victoria Harbour, på fastlandssiden, ligger byområdet Kowloon med bydelen Tsim Sha Tsui, Hong Kongs viktigste turistområde.

Den kjente passasjerfergen Star Ferry forbinder Tsim Sha Tsui med Central og Wanchai. Siden slutten av 1800-tallet har det foregått en kontinuerlig landgjenvinningsprosess med bl.a. utfylling av havnen på begge sider av Victoria Harbour.

Utviklingen av det såkalte New Territories begynte først i 1972. Siden da er det her gjennomført omfattende utbyggingsprosjekter, bl.a. har en rekke satellittbyer vokst opp. De største er Tsuen Wan, Tuen Mun, Yuen Long og Sha Tin.

Befolkning

Ca. 98 % av befolkningen er han-kinsere. Ca 90 % av dem har sin opprinnelse i Guangdong-provinsen. Flere små etniske minoritetssamfunn med opprinnelse i Hong Kong fra tiden før britenes overtakelse, eksisterer fortsatt.

Poonti- og hakka-folkene levde i små jordbrukssamfunn i New Territories. De nomadiske båtfolkene tanka og hoklo er fiskere. De levde opprinnelig hele livet i sine båter, men mange er nå bosatt på land.

I tillegg teller befolkningen store grupper kontraktarbeidere fra Kina, Filippinene og andre asiatiske land, samt immigranter og deres etterkommere fra India og andre tidligere britiske områder i Sør-Asia.

Også betydelige grupper europeere, amerikanere og australiere er bosatt i Hong Kong og arbeider i handels- og finansnæringen.

Fordelt på de tre distriktene fordeler befolkningen seg med 1,3 mill. innb. på Hong Kong-øya, 2 mill. innb. i Kowloon og 3,7 mill. innb. i New Territories med øyene (2004).

Befolkningen bærer preg av å ha økt meget raskt i antall. Nesten alle er enten selv født i Kina, eller de er nære etterkommere etter flyktninger og immigranter fra Kina. Hong Kong-øya hadde en befolkning på 7450 ved britenes overtakelse i 1841.

Antallet steg raskt til 86 941 i 1859, 119 320 i 1861 etter overtakelsen av Kowloon, og 300 660 i 1901 etter overtagelsen av New Territories. Keiserdømmets sammenbrudd i 1911 og de påfølgende krigene i Kina i 1920- og 1930-årene skapte store flyktningestrømmer til Hong Kong.

I 1931 talte befolkningen 880 000. Etter Japans erobring av Guangzhou i 1938 flyktet ytterligere 700 000 til Hong Kong. Ytterligere 750 000 som kom etter kommunistenes maktovertagelse i Kina 1949, brakte folketallet opp til 2,5 mill.

Gjennom 1950- til 1970-årene kom det flere bølger med nye immigranter. Siden 1980 har myndighetene innført betydelig strengere kontroll med innvandringen, og folkeveksten har avtatt.

Morsmålet til den overveiende delen av befolkningen er kantonesisk (guangdonghua). De viktigste religionene er buddhisme og taoisme.

Imidlertid står den konfusianske lærefilosofien med hedring av foreldre og forfedrenes minne samt fokus på læring, nøysomhet og flid sterkt. I kombinasjon med et britisk inspirert skolevesen har dette bidratt til å gjøre Hong Kong til en utpreget kosmopolitisk by som samtidig er en av de mest vestlig influerte byene i Asia.

Næringsliv

Hong Kong har en åpen og fri markedsøkonomi hvor myndighetene i stor grad lar næringslivet virke uten større inngrep og reguleringer (laissez-faire).

Myndighetene involverer seg stort sett bare med sosial boligbygging og utvikling av sosiale tjenester samt utbygging og drift av samferdsel og utdannelsesinstitusjoner.

Dagens næringsstruktur, hvor de tjenesteytende næringene er dominerende, er et resultat av Hong Kongs utvikling over tid i en region med skiftende politiske klimaer.

Opprinnelig ble Hong Kong som britisk koloni først og fremst brukt som transitthavn for varehandelen. Etter kommunistenes maktovertakelse i Kina 1949 utviklet industrien seg til å bli viktigste økonomiske sektor.

En bemerkelsesverdig god evne til å tilpasse seg verdensmarkedet sikret rask økonomisk vekst gjennom eksport av enkle arbeidsintensive industrivarer.

Hong Kong etablerte seg som en av de nylig industrialiserende økonomiene.

Åpningen og moderniseringen av Kinas økonomi, som startet i 1980-årene, førte til store omstruktureringer av økonomien. Nesten all industriproduksjon ble flyttet over grensen til Kina. Den tjenesteytende sektor er på nytt blitt den viktigste økonomiske sektor.

De viktigste næringene er handel, hotell- og restaurantdrift, finansnæringer, forsikring, eiendomshandel og andre servicetjenester for forretningslivet. De tjenesteytende næringene betjener også de utenlandske markedene i Øst- og Sørøst-Asia og stillehavslandene.

Hong Kong er således et svært viktig økonomisk senter for Asia og Stillehavet.

Den kuperte topografien favoriserer ikke landbruk, som stort sett bare foregår i elvedaler og ved Deep Bay i nordvest. Intensive driftsformer gjør at Hong Kong likevel produserer mellom 1/4 og 1/3 av eget forbruk av grønnsaker, svinekjøtt, fjærkre og blomster.

Flere oppdrettsanlegg for både saltvanns- og ferksvannsfisk er etablert i New Territories for å supplere den havgående fiskeflåten. Bergverksdriften er ytterst beskjeden; av betydning brytes kun granitt.
Samferdsel

Hong Kong er en av verdens travleste havnebyer og verdens største containerhavn.

Utbyggingen av havnen har vært en nøkkelfaktor i koloniens økonomiske utvikling. Ny stor lufthavn, Chek Lap Kok, bygd på en kunstig øy, ble ferdigstilt 1999, og er en av verdens travleste lufthavner.

Veisystemet er kraftig utbygd siden 1970-årene og omfatter bl.a. tunneler og et av verdens lengste brosystemer. I 1980-årene startet en storstilt utbygging av kommunikasjonslinjene med Kina. En høyhastighets jernbane knytter Hong Kong med Guangzhou, og raske båtforbindelser knytter Hong Kong med en lang rekke steder på begge sider av Perleelvens (Zhuelvens) munning.