Myanmar, republikk i Sørøst-Asia;tidligere Burma


Myanmar, republikk i Sørøst-Asia; landet het tidligere Burma. Grenser til Kina i nordøst, Laos i øst, Thailand i sørøst og Bangladesh og India i vest. Det er kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta.

Myanmar er mer enn dobbelt så stort som Norge. Naypyidaw er hovedstad, men Yangon er største by.

Lang tids vanstyre og militære konflikter har ført til at Myanmar hører til blant verdens aller fattigste land. Siden 2011 har reformer ført landet i en mer demokratisk retning.

Navnet. Landets internasjonale navn var inntil 1989 Burma, da militærjuntaen SLORC endret det til Myanmar. Burma er en engelsk forvansking av adjektivet Bama. Myanmar er avledet fra adjektivet Myan-ma. Bama og Myan-ma er begge gamle former med samme betydning og henspiller både på den burmesiske etniske gruppen og på hele landet.

Mens Myan-ma opprinnelig ble brukt om landet i offisielle sammenhenger, ble Bama brukt mer uoffisielt. Militærjuntaens argumentasjon for det internasjonale navneskiftet var at Burma kun omfattet den burmesiske folkegruppen, mens Myanmar omfatter hele landet. I vestlig terminologi brukes ofte burmansk spesifikt om den etniske majoritetsbefolkningen og burmesisk om alle folkegruppene inklusive minoritetene. Denne bruken er ikke konsekvent.

Navneskiftet såvel som regimet, har vært omstridt internasjonalt, og Burma har vært brukt aktivt. Etter politiske endringer de siste årene har det vært vanligere å bruke landets offisielle navn, Myanmar. Navnet Burma er fra sanskrit og betyr ‘de sterke’.

Nasjonalsang er ‘Kaba Ma Kyei’ (‘Inntil verdens ende, Myanmar’).

Geografi og miljø

Myanmar kan deles inn i tre naturgeografiske hovedregioner: fjellene i vest, Shanplatået i øst og mellom disse det sentrale slettelandet og deltaområdene i Nedre Burma. I tillegg kommer kystregionene i vest og sørøst.

Fjellene i vest og nord, som er en fortsettelse av Himalaya, har mange steder dype elvedaler med tett skog. Mellom dette området og Shan-platået i øst er det lavland omkring store elver. Kysten ved Ayeyarwady-deltaet i sør er lav og utsatt for oversvømmelser. Kystrekningen på Malakka-halvøya har naturforhold som i vest.

Myanmar har tropisk monsunklima med høye temperaturer bortsett fra i fjellområdene i nord og vest. Det er tre årstider: en kjølig (november-februar), en meget varm (mars-mai) og en regntid (mai-oktober).

Dyrelivet er rikt med blant annet elefant, sumatraneshorn, tiger, leopard, malayabjørn, kragebjørn, vannbøffel og flere apearter. Det er over 1000 fuglearter; karakteristiske er fasaner, påfugl og bankivahøns. Det er flere arter av slanger, blant annet pytoner og kobraer, og ved kysten finnes deltakrokodille. Det er mange fiskearter ved kysten og i elvene.

Omkring halvparten av arealet er skogdekt; i lavlandet er det tropisk regnskog. Over 1000 meter over havet er det eviggrønn skog med eik og furu; over 2000 meter over havet er det buskvegetasjon. Store tidligere skogarealer er omgjort til rismarker. Ved kysten finnes mangroveskog. Den største elven Ayeyarwady (Irrawady) er 2550 kilometer lang og munner ut i et stort delta.

Les mer om Naturgeografi i Myanmar, Klima i Myanmar, Dyreliv i Myanmar og Planteliv i Myanmar.

Folk og samfunn

Det er mer enn 100 etniske grupper inndelt i 8 folkegrupper, med burmanere (68 prosent av befolkningen), shan (9 prosent) og karen (7 prosent) som de største. Tre fjerdedeler av befolkningen bor lavlandet omkring Ayeyarwady og ved kysten. Burmanerne, på halvparten av Myanmars areal, er i konflikt med befolkninger i områder omkring. 45-50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Omkring 85 prosent er buddhister, resten er kristne (omkring 4 prosent), muslimer (omkring 4 prosent), hinduer og dyrkere av naturreligioner.

Stat og politikk

Myanmar har siden 1988 vært styrt av en militærjunta som har begått omfattende brudd på menneskerettighetene.

I 2010 ble det avholdt valg i landet og et parlament ble etablert i 2011. Siden er reformer som har ledet landet i demokratisk retning blitt gjennomført. 1. april 2012 ble en sivil regjering etablert; den avløste et diktatorisk militærråd av 12 generaler.

Parlamentet har to kamre, et overhus (Nasjonalitetenes hus) med 224 medlemmer og et underhus (Representantenes hus) med 440 medlemmer. I begge hus er de militære styrker garantert et bestemt antall seter.

Myanmar er inndelt i 14 administrative enheter: 7 divisjoner (med burmansk folkemajoritet) og 7 delstater (med andre folkegrupper i majoritet). Underinndelinger er lokalområder og byområder.

Myanmar er medlem blant annet av FN, Verdens handelsorganisasjon og ASEAN.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. I tillegg kommer paramilitære styrker.

Historie

Burmanere innvandret fra nord og grunnla hovedstaden Pagan (nå Bagan) i 849. Buddhisme og hinduisme ble dominerende religioner. På 1000-tallet ble landet samlet til ett rike. Mongoler erobret Pagan kortvarig i 1287 og landet ble oppløst i mindre kongedømmer. På 1500-tallet fikk mon-riket Pegu i Nedre Burma kontroll over mesteparten av landet og på 1700-tallet økte ava-riket i Øvre Burma sin makt.

I 1852 tok briter kystprovinsene og det burmanske riket besto av Øvre Burma. I 1885 rykket britene inn og året etter ble landet en del av Britisk India. I 1937 ble Burma utskilt som en egen provins. Den ble okkupert av japanerne i 1942 og gjenerobret av britiske styrker i 1945. Burma ble en uavhengig republikk i 1948.

En militærjunta tok makten i Burma i 1962 og innførte en ettpartistat. Protester ble slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 ble landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma. Partiet styrte eneveldig frem til 1988, da et nytt militærkupp avsatte hele den politiske ledelse og fordelte alle ministerposter på militære ledere.

I 1989 endret landet navn til Myanmar. Valget i 1990 ble vunnet av opposisjonspartiet til Aung San Suu Kyi, men hun ble nektet å overta makten og satt i husarrest flere ganger. Regimet, som gjennomførte en sterk militær opprustning, ble anklaget for brudd på menneskerettighetene og Myanmar ble isolert internasjonalt bortsett fra samvirke med Kina. En rekke politiske og økonomiske reformer siden 2011 har ført til en gradvis liberalisering og lagt et grunnlag for demokrati i Myanmar.

Syklonen Nargis i 2008 drepte mer enn 138 000 mennesker.

Økonomi og næringsliv

Jordbruk er viktigste næringsvei, sysselsetter omkring 70 prosent av arbeidstagerne og står for tre fjerdedeler av eksportinntektene. Risproduksjon har størst betydning; andre viktige produkter er hvete, hirse, mais, sesam og bomull. Skogbruket er betydelig; Myanmar har mer enn tre fjerdedeler av de utnyttbare reserver av teak i verden. I “Det gylne triangel” foregår en utstrakt dyrking av opiumsvalmue; Myanmar er verdens nest største opiumsprodusent.

Om lag tre fjerdedeler av fiskefangstene foregår i saltvann.

Industrien er beskjeden, men landet er rikt på mineraler som bly, sølv, tinn og wolfram, og oljeforekomster finnes. Myanmar er kjent for jade, safirer og rubiner. Kina er viktigste handelspartner.

Turismen er beskjeden, men har stort potensiale.

Kunnskap og kultur

Den tidligste myanmarske litteratur er religiøse innskrifter fra 1100-tallet. Dramatisk litteratur er fra 1500-tallet og senere, og på prosa finnes legender og krøniker. Etter 1920 utviklet en egenartet talespråklitteratur seg, til dels med forbilder i oversettelser av vesteuropeisk litteratur. Moderne litteratur fra 1930-tallet og senere omfatter khitzan-bevegelsen og har en mer direkte og enkel stil.

En særegen myanmarsk arkitektur sto på høydepunktet i Bagan-perioden fra 1100-tallet til 1300-tallet blant annet med stupaer, pagoder, tårn og templer. Fra koloniperioden finnes trebygninger med europeiske trekk.

Tradisjonelle instrumenter som ikke lenger brukes i andre asiatiske land, har overlevd i Myanmar. Slagverkensemblet hsaing-wan er mest utbredt. Kinesisk vokalmusikk består av flere hundre tradisjonelle sanger; nye stykker basert på eldre tekster blir komponert.

Innen teater merkes Ramazat-skuespillet med tilknytning til buddhistisk mytologi som en egen dramatisk sjanger. Teater og dramatikk blomstret under det britiske kolonistyret. I dag holdes den klassiske tradisjonen i hevd.

Det er obligatorisk 5-årig barneskole, deretter 4-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole. Det er flere enn 100 høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant mer enn 50 universiteter.

Det er 5 dagsaviser; alle er underlagt statlig kontroll. Det statlige kringkastingsselskapet MTRD sender radio- og fjernsynsprogrammer på myanmarsk, engelsk og minoritetsspråk.

Myanmar og Norge

Myanmar er sideakkreditert den norske ambassade i Thailand og Myanmars ambassade i London er sideakkreditert til Norge.

I 1912 åpnet norske myndigheter for at norske bedrifter kan handle og investere i Myanmar. Som første norske bedrift åpnet Jotun kontor og butikk i Yangon.

Den norske Burmakomité (NBK) ble stiftet i 1992 og arbeider for å støtte opp om og styrke demokratibevegelsen i eksil og i Burma (Myanmar).

Siden 1992 har Democratic Voice of Burma (DVB) hatt daglige nyhetssendinger til Myanmar fra Oslo,

Norsk turisme til Myanmar er beskjeden.