Tanzania

Tanzania, republikk i Øst-Afrika, med kyst til Indiske hav i øst. Landet grenser til Uganda i nord, Burundi, Rwanda og Kongo (Zaïre) i vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. Landet består av fastlandsdelen Tanganyika og øyene Zanzibar (1660 km2) og Pemba (984 km2).

Tanzania er en del av Det østafrikanske høyfjellsplatå med en rekke fjell og innsjøer i randsonen. For det meste tropisk savanneklima. Tanzania er et fattig utviklingsland med hovedvekt på primærnæringene. Store arealer er vernet i nasjonalparker (Serengeti National Park, Ngorongoro, Arusha nasjonalpark, Manyara, Ruaha, Selous m.fl.).

Fastlandsdelen Tanganyika var tysk protektorat fra 1891 til den første verdenskrig, deretter britisk mandatområde, og øydelen Zanzibar, britisk protektorat fra 1890. Tanganyika ble uavhengig 1961, Zanzibar 1963. I 1964 oppstod Tanzania som en forbundsrepublikk av disse to landene.

Klima

Mesteparten av landet har tropisk savanneklima med nedbørfattig årstid fra juni til oktober, årsnedbøren går opp i 1000–1500 mm ved kysten og langs nedbørrike fjellskråninger. Den sentrale delen har steppeklima med utpreget tørketid og årsnedbør ca. 500 mm, til dels lavere. Årsmiddeltemperaturen ved kysten er ca. 26 °C, med liten variasjon gjennom året. Varmeste måneder er februar og mars, da luftfuktigheten også er høy. Ved 1000 til 1200 moh. er middeltemperaturene for juli fra ca. 15 °C til over 20 °C. Det er varmest ved begynnelsen av regntiden, middeltemperaturen for oktober og november er ca. 25 °C.

Planteliv

Store deler av Tanzania er dekket av gress-savanne med spredt trevegetasjon, bl.a akasier og andre trearter i erteblomstfamilien (Brachystegia, Isoberlinia). Ulike typer skog vokser i større og mindre bestander spredt over mesteparten av landet. Over tregrensen er det gressenger, i nedbørfattige områder er det alpin ørken. I områder som ligger i regnskygge dominerer halvørken- og steppevegetasjon, mens tykke gress- og sivbelter vokser langs innsjøer og sumper. Langs kysten er det en god del mangroveskog.

Folketallet ble i 2006 beregnet til 37,4 mill., og årlig befolkningstilvekst til 2,3 % (1994–2004). Fødselsraten er synkende, med 37,7 ‰ i 2005 mot 42 ‰ i 1995 og 50 ‰ i perioden 1985–90. Dødsraten ble i 2005 beregnet til 16 ‰. Forventet levealder er ifølge Verdens helseorganisasjon 49 år for kvinner og 47 år for menn (2005): levealderen er synkende; en viktig årsak til dette er utbredelsen av hiv/aids. Anslagsvis 1,4. mill. mennesker lever i 2005 med viruset.

På fastlandet (dvs. Tanganyika) består befolkningen for det meste av bantufolk (mer enn 100 forskjellige folkegrupper), men ingen av gruppene er store nok til å dominere. Blant de større gruppene er sukuma, nyamwezi, makonde, chagga, hima, ira, hehe, gogo, ha og nyakusa. Ca. 1 % er indere og arabere, de fleste av disse bor på øyene Zanzibar og Pemba. Tanzania har ved flere anledninger mottatt mange hundre tusen flyktninger fra nabostatene Rwanda og Burundi.

Tanzania er et av Afrikas minst urbaniserte land; 31 % av landets innbyggere bodde 2001 i byer; bybefolkningen er økende. Urbaniseringsgraden er høyere på Zanzibar enn på fastlandet. Bosetningen styres i stor grad av jordsmonn, klimaforhold og forekomsten av tsetse-fluen. Befolkningstettheten er høyest rundt de store sjøene, i høylandet og andre vannrike områder som kystområdene ved Indiske hav og på øyene Pemba og Zanzibar. Største by er Dar es Salaam med 2,3 mill. innb (2003). Hovedstaden Dodoma hadde ca. 150 000 innb.