Taj Mahal

aj Mahal er et mausoleum i byen Agra nord i India. Det ble bygget av mogulherskeren Shah Jahan til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Mausoleet ble påbegynt i 1632 og sto ferdig i 1648, det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653.

Mausoleet ligger i et flatt og rolig landskap ved elven Jamuna (Yamna) i Agra og er bygget i hvit marmor. Byggverket kombinerer elementer fra persisk, tyrkisk, indisk og islamsk arkitektur og regnes blant det ypperste av arkitektur fra Stormogulriket (varte fra tidlig på 1500-tallet til midt på 1700-tallet og omfattet på det største noe av dagens Afghanistan og mye av Pakistan, Bangladesh og India).

Bygget regnes for å være en muslimsk helligdom. I 1983 ble Taj Mahal ført opp på UNESCOs verdensarvsliste med som «et universelt beundret mesterverk blant verdensarv.» Den 7. juli 2007 ble mausoleet også utnevnt til et av verdens sju nye underverk.

På persisk betyr ordet taj krone og mahal palass. Man kan oversette Taj Mahal til «palasset der kronen ligger».

Mumtaz Mahal

Taj Mahal ble bygget av mogulherskeren Shah Jahan (hersket 1647-1648) til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Hun døde i 1631 i forbindelse med at hun fødte en datter, hennes fjortende barn Guahara Begum. Det ryktes at Shah Jahan ville bygge et tilsvarende mausoleum i sort marmor over seg selv på motsatt side av elven, men han ble satt i fangenskap av sin sønn Aurangzeb, som beskyldte sin far for stormannsgalskap og unødvendig pengebruk, før han rakk å realisere disse planene.

Hagen og muren

Bygningskomplekset ligger inntil en cirka 300 × 300 meter stor, strengt formet hage med opphøyede ganger som deler inn hver fjerdedel i seksten nedsenkede blomsterrabatter. Et opphøyet basseng midt i hagen, fra porten til mausoleet, reflekterer bygningen. Hagen inneholder også alléer og fontener. Da britene overtok styret i India reduserte de det tidligere mangfoldet av vakre trær og blomster i hagen, til fordel for plener.

Taj Mahal omgis av en mur i rød sandsten på tre kanter, mens den fjerde siden mot elven ikke er beskyttet.

Gravbygningen

Gravbygningen måler ca. 57 x 57 meter, og ligger på en marmorsåle som måler cirka 100 x 100 meter. I hjørnene av sålen står fire 42 meter høye minareter som lener litt utover og er med på å gi bygningen et preg av letthet. Minaretene heller svakt utover fra hovedbygningen, slik at de under et eventuelt jordskjelv vil falle bort fra denne.

Kuppelen rager 70 meter opp med et spir som frem til 1800-tallet var dekket av gull, nå av bronse. Spiret toppes av en halvmåne hvis spisser peker mot himmelen, et typisk islamsk motiv. Halvmånen danner sammen med toppen av spiret en trefork (trident), et typisk Shiva-symbol i hinduismen.

På hele bygningen finnes sitater fra Koranen som dekorasjon. I det indre rommet finnes gravmonumenter over Mumatz-i-Mahal og Shahjahan.

Verdensarv og underverk

Taj Mahal har siden 1983 stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»). I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.
Politiske kontroverser rundt bygget

Indisk høyesterett avviste den 13. juli 2000 et krav om å erklære det berømte byggverket som en hinduisk – og ikke muslimsk – helligdom. Kravet ble fremsatt av den hinduiske historikeren P. N. Oaks, men hans skriverier ble beskrevet som det reneste tøv av indisk høyesterett. Oak hører til de såkalte revisjonistene blant indiske historikere. Han har brukt år av sitt liv til å forsøke å bevise at mange bygninger fra den muslimske perioden i Indias historie, blant dem Taj Mahal og Det røde fort i Dehli, ble reist av hindufyrster og ikke muslimer